Forurensningslovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. Forurensningsloven har i utgangspunktet en begrenset anvendelse overfor forurensning fra samferdsel.
Direktiv 2008/50/EC on ambient air quality and cleaner air for Europe har nå trådt i kraft.Last ned luftkvalitetsdirektiv
Se også på SFTs melding om det nye EU-direktivet for luftkvalitet utendørs
Forurensningsforskriftens kapittel 7 Lokal luftkvalitet, stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft i Norge for svevestøv, nitrogendioksid (NO3), svoveldioksid (SO2), bly, ozon, benzen og karbonmonoksid (CO). Kravene gjelder ikke luften i tunneler, parkeringshus og lignende. Forskriften er hjemlet i forurensingsloven.
I forskriften stilles det også krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjonene i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler.
Kommunene er forurensningsmyndighet. Det betyr at kommunene skal sørge for at de ulike bestemmelsene i forskriften følges opp. Dette gjelder blant annet overvåking og utredninger av lokal luftkvalitet og gjennomføring av tiltak.
Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet, som for eksempel veier og industribedrifter. Forurenser er ansvarlig for at tiltak blir gjennomført, og skal dekke alle kostnader knyttet til oppfølgingen av forskriftens krav.
Gå til forskriften om lokal luftkvalitet (Lovdata)Gå til veileder for forskriftene (PDF-fil hos SFT)
Forurensningslovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. Forurensningsloven har i utgangspunktet en begrenset anvendelse overfor forurensning fra samferdsel.