Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. I tillegg til utslipp av partikler fra trafikken kan utslippene fra fyring (særlig bruk av ved og andre fossile brensler) være betydelige på kalde vinterdager.
Transport
En rekke tiltak er iverksatt for å redusere bidraget til luftforurensning knyttet til transport:
Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere ulike tiltak brukes samtidig, for eksempel å kombinere veiprising, parkeringsrestriksjoner og kollektivsatsing. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger for å redusere totalt transportbehov og få til en overgang til miljøvennlige transportformer. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for dette.
Ved å fjerne støvdepotet i rennesteinen, fjerner man en viktig kilde til svevestøv. Tiltaket har likevel begrenset effekt fordi støvdepotet ikke bare finnes i rennesteinen. Gaterenhold på veier med høy hastighet, synes i liten grad å redusere svevestøvproblemet.
Hastighetsreduksjon vil redusere danningen av piggdekkstøv, fordi det reduserer turbulensen bilene skaper og kraften som piggene slås ned i asfalten med. Permanent nedsatt hastighet er mer kostnadseffektivt enn nedsatt hastighet som akuttiltak. Bruk av variable fartsskilt er kostbart, men effektivt for å sette hastigheten ned i de periodene nedsatt hastighet gir god effekt.
Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. Utslippskravene til biler skjerpes stadig samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav om svovelfritt drivstoff til bruk i personbiler og tunge kjøretøy.
Lokale utslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av alternative drivstoffer, for eksempel gass, hydrogen eller elektrisitet.
Trondheim kommune har målt god effekt av å vanne veien med magnesiumklorid i forbindelse gaterengjøring. Magnesiumklorid finnes naturlig i sjøvann og binder støvet. I tunnelforsøk har stoffet gitt meget god effekt. På hovedvegene i Oslo og Trondheim brukes saltet systematisk, men er underlagt restriksjoner da det kan gi materielle skader.
Bruk av piggdekk kan reduseres gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Både Oslo, Bergen og Trondheim har innført piggdekkgebyr i vinterhalvåret. Piggfriandelen telles hver vinter (februar) av Statens vegvesen. Tabellen viser piggfriandelen i noen norske byer de siste ti årene.
Bergen
Drammen
Oslo
Trondheim
1999
62.9
51.6
49.7
32.8
2000
70.6
54.1
68.7*
35.6
2001
72.1
50.9
79.4*
37.2
2002
68.9
59.9
68.0
55.5*
2003
67.6
58.7
71.6
58.9*
2004
73.2
66.3
72.0
60.5*
2005
70.1
76.2*
62.3*
2006
72.2
74.7
80.7*
65.1*
2007
78.8*
73.8
80.5*
69.6*
2008
90,1*
73,4
83,8*
79,5*
2009
86,0*
69,5
83,5*
79,6*
Stavanger/ Sandnes
Kristiansand
Fredrikstad/ Sarpsborg
Skien/ Porsgrunn
63.7
---
68.3
72.3
71.2
70.9
70.3
42.6
69.2
60.0
45.1
72.4
54.4
65.8
46.2
66,6
62,5
70,1
51,8
72,2
64,5
71,8
50,0
Lillehammer
Hamar
Ålesund
Tromsø
36.7
7,1
45.8
44.9
37.8
11,5
42.9
39.1
30,9
8,5
44,8
60,4
25,4
8,7
47,4
53,1
35,0
17,8
* Piggdekkgebyr
Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. I tillegg til utslipp av partikler fra trafikken kan utslippene fra fyring (særlig bruk av ved og andre fossile brensler) være betydelige på kalde vinterdager.