Skip Navigation LinksModLUFT > Modeller


Spredningsmodeller for luftforurensning 

Spredningsmodeller bruker fysiske, kjemiske og matematiske lover for å kartlegge hvor forurensningen sprer seg. Det primære bruksområdet for de aller fleste spredningsmodeller er å beregne luftkonsentrasjon i omgivelsene som følge av et gitt utslipp av en eller flere forurensningskomponenter.  





Hva brukes modeller til? 

Før en modell anvendes, er det viktig å vurdere om den er hensiktsmessig for bruksområdet, og om det er tilstrekkelig med inngangsdata til den. Med andre ord: Du må vite om modellen "passer til formålet". For eksempel kan forenklet luftkjemi være egnet i kaldt klima, men ikke egnet i varmere strøk, mens noen modeller kan anvendes for å beregne den årlige gjennomsnittlige konsentrasjonen, men ikke anvendes for beregning av timebaserte middelverdier. Modelloversikten på disse ModLUFT sidene gir deg informasjon om de mest anvendte modellene og deres anbefalte bruksområder. 

Hvilken informasjon trenger spredningsmodeller? 

Spredningsmodeller trenger informasjon om utslippskilder og meteorologiske forhold i nærheten av kildene. Dette kalles inngangsdata. For å kvantifisere total konsentrasjon må bidrag til forurensning fra utslippskilder som ikke er med i modellen også legges til. Dette tillegget kalles bakgrunnsbelastning. Modeller som brukes til å beregne tidsserier av konsentrasjoner med oppløsning på enkelttimer trenger tilsvarende beskrivelse av både utslippsvariasjonen, spredningsvariasjonen og bakgrunnskonsentrasjonen.

Noen modeller brukes for å kvantifisere det største konsentrasjonsbidraget fra en forurensningskilde. Slike modeller trenger som regel ikke detaljerte inngangsdata for meteorologiske forhold. Inngangsdataene på disse ModLUFT sidene viser deg hvilken type informasjon som trenges for å kunne jobbe med de mest anvendte spredningsmodellene. 


Hvor mye kan vi stole på modellresultater? 

Modellresultater både for meteorologiske parametere og luftkvalitet bør valideres mot observasjoner. Valideringen av modellene krever egnede kvalitetssikrede data både for utslipp, meteorologi og luftkvalitet. Informasjon om usikkerheten i disse dataene og deres romlige representativitet (i tilfelle av overvåkingsdata) er også nødvendig.

Et bredt utvalg av prestasjonsindikatorer, foreslått for ulike felt (for eksempel meteorologi, oseanografi, luftkvalitet), og for ulike applikasjoner (for eksempel vurdering, prognoser, forskningsstudier) kan finnes i litteraturen. Uavhengig av modelleringens omfang og type er det anbefalt å bruke flere indikatorer ettersom de har både fordeler og ulemper. Det anbefales også at den dynamiske følsomheten til modellen i forhold til utslipp, grensebetingelser og meteorologi vurderes. Mer informasjon om begrensninger med bruk av resultater fra beregningsverktøy finnes på ModLUFT sidene om Usikkerhet.