Skip Navigation LinksModLUFT > Planretningslinjer > Beregningsverktøy


Har kommunen et luftkvalitetsproblem? 

For å kunne bedømme om luftsonekart skal utarbeides bør kommunen først finne ut om den har et luftforurensningsproblem Dette gjøres på forskjellige måter avhengig av kommunens størrelse og krav til overvåkning. 

Beregningsmetoder for små kommuner

For kommuner med spredt bosetning kan det være tilstrekkelig å vurdere luftkvalitet i forhold til den sterkest trafikkerte vegstrekningen fordi forurensningsbidraget herfra gir den høyeste konsentrasjon i hele kommunen.   Disse kommunene har vanligvis ikke krav til etablert målenettverk fra forurensningsforskrifter, og derfor finnes ikke måledata som viser om kommunene ligger under de anbefalte luftkvalitetsgrensene for nitrogen dioksid (NO2) og svevestøv (PM10).

Hvordan finner man ut om disse kommunene har et luftkvalitetsproblem? 

Her følger anbefalt prosedyren steg for steg:

1. Sjekke bakgrunnskonsentrasjoner i området:

Kommunen bør sjekke hva den generelle luftforurensnings konsentrasjon i området er, det som kalles bakgrunnskonsentrasjon. Verktøy for å bedømme hva som er bakgrunnskonsentrasjoner for forskjellige komponenter finnes som en egen web applikasjon på ModLUFT-sidene Bakgrunnskonsentrasjoner. Her finnes det informasjon både om middelverdier og gjennomsnitt timeverdier.

2. Sjekke nomogram for veitrafikk

Trafikknomogramet er et verktøy utviklet av NILU for å hjelpe små kommuner med å bedømme om de har et luftforurensningsproblem, basert på informasjon om veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjoner. For små kommuner, antas det at veitrafikk er hovedkilde til forurensning. Hvis total trafikkvolum er mindre enn resultat fra nomogrammet, har ikke kommunen et luftforurensningsproblem og luftsonekart skal ikke utarbeides. Hvis total trafikkvolum er større enn resultat fra nomogrammet, har kommunen et luftforurensningsproblem og luftsonekart skal utarbeides.

3. Lage luftsonekart basert på målinger

For små kommuner er det tilstrekkelig med overvåkningsbasert luftsonekart. I tillegg anbefales det at luftforurensningssituasjonen undersøkes ved hjelp av passive prøvetakere. Mer informasjon om hvordan man kan lage overvåkningsbasert luftsonekart finnes her.

Beregningsmetoder for stor kommuner

Større kommuner har krav om etablert målenettverk fra Forurensningsforskriften og derfor finnes det måledata som viser om kommunene ligger under de anbefalte luftkvalitetsgrenser for nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10). Kommunen har et luftforurensningsproblem hvis måleverdiene ligger over de anbefalte luftkvalitetsgrenser for nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10) og luftsonekart skal utarbeides.  I disse tilfellene anbefales det å bruke modellbasert luftsonekart eller kombinertkart med både modell og måledata.

I tilfelle det brukes modellbasert kart, skal modellresultatene alltid valideres mot observasjoner. Tilgjengelige modeller for bruk i utarbeidelse av luftsonekart følger i tabellen nedenfor. Disse modellene kan brukes med nok rom og tidsoppløsning slik at de kan brukes til luftsonekartlegging. 

Modell

Utslippsdata 

Meteorologi data 

Bakgrunnskonsentrasjoner

AERMOD

Linje/Trafikk, Area/Gridded, Punkt/Industri

Målinger

Tidsserie/målinger

AirQUIS

Linje/Trafikk, Area/Gridded, Punkt/Industri

Målinger, Modell   

Tidsserie/målinger, Modell

CadnaA

Linje/Trafikk

Målinger

Ikke nødvendig

SIMAIR   

Area/Gridded

Modell

Nested Modell

TAPM

Area/Gridded,Punkt/Industri

Modell

Tidsserie/målinger 

VLUFT

Linje/Trafikk

Ikke nødvendig

Ikke nødvendig

"Ikke nødvendig" betyr at data er forhåndsdefinert i modellen.