Skip Navigation LinksModLUFT > Planretningslinjer > Luftsonekart > modellkart

Hvordan lages et modellbasert kart?

Eksemplene nedenfor viser hvordan modellbaserte kart er framstilt med en modell (AirQUIS). Modifikasjon av modell- og presentasjonsverktøyet i AirQUIS har gjort det mulig å produsere kart basert på punktberegninger i et regulært punkt-gitter med 100 m x 100 m punktavstand. Dette gir en vesentlig høyere detaljeringsgrad i konsentrasjonsfeltene i nærsonen av hovedveinettet, d.v.s. innenfor en avstand av 200 – 400 m. Utenfor denne sonen vil ikke oppløsningen bli forbedret siden beregningene i disse områdene utføres på et datagrunnlag med 1 km x 1 km oppløsning. I tillegg til beregningene i 100 m x 100 m punktene er det også gjennomført beregning av konsentrasjonsnivået nær hver veilenke som er definert innenfor modellområdet (for eksempel Oslo: 1613-veilenker; for Trondheim 590-veilenker). Disse konsentrasjonsverdiene er beregnet på følgende måte:

  1. To reseptorpunkter defineres i en gitt avstand (f.eks. 20 m eller 40 m) fra veilenkas midtpunkt; et på hver side av den betraktede veilenka.
  2. Konsentrasjonen beregnes i begge punktene som summen av bidraget fra den betraktede veien og bidraget fra den 1 km x 1 km modellruta som veilenkas midtpunkt befinner seg i.
  3. Deretter tilegnes veilenka den høyeste av de to beregnede konsentrasjonsverdiene.
  4. Disse veilenkekonsentrasjonene lagres for hele beregningsperioden og de ønskede prosentilverdiene for hver veilenke beregnes ved beregnings-periodens slutt.

Oslo eksempel: 8. høyeste døgnverdi av PM10, 100 m grid. Cellene med verdier >50 er i rød sonen for PM10.

  

Oslo eksempel: årsmiddelverdi av NO2 for Oslo, 100m grid.  Cellene med verdier >40 er i rød sonen for NO2. 

Den benyttede avstanden mellom beregningspunktene og veilenkene kan justeres slik at veilenkekonsentrasjonene gir informasjon om forholdene i den ønskede avstand fra veien. For å vise følsomheten i valget av denne avstanden er beregningene for Oslo gjennomført både med 20 m og 40 m avstand. Beregningene for Trondheim er derimot bare gjort med 20 m avstand. Kartframstillingen av veilenkekonsentrasjonene er gjort ved å gi linjene, som angir de enkelte veilenkene, en farge som tilsvarer konsentrasjonsintervallene. For å lette forståelsen av kartene framstilles både areal og veilenkekonsentrasjonene med identisk fargeskala.

Modeller som brukes til framstilling av luftsonekart må ha tilstrekkelig oppløsning i rom og tid til å dekke overgangen i konsentrasjoner fra høy via middels til lav konsentrasjon. Siden definering av soner for PM10 er basert på døgnmiddelverdier, bør modellens tidsoppløsning være (minst) timemiddelverdier. Soneinndeling for NO2 er basert på årsmiddelverdier og vintermiddelverdier, derfor bør beregningsperioden dekke minst ett år. Begge komponenter må inngå i beregningene fordi det innenfor samme modellområde kan være forskjell på hvilken komponent som bestemmer om sonen er rød eller gul. Av de modellene det er referert til i ModLUFT kan følgende benyttes til modellbaserte planleggingskart:

Modell

Utslippsdata 

Meteorologi data 

Bakgrunnskonsentrasjoner

AERMOD

Linje/Trafikk, Areal/Grid, Punkt/Industri

Målinger

Tidsserie/målinger

AirQUIS

Linje/Trafikk, Areal/Grid, Punkt/Industri

Målinger, Modell   

Tidsserie/målinger, Modell

SIMAIR   

Areal/Grid

Modell

Nestet Modell

TAPM

Areal/Grid,Punkt/Industri

Modell

Tidsserie/målinger