På disse sidene finner du to hovedtyper rapporter: måneds- og årsrapporter fra byene og fagrapporter. En rekke byer utarbeider rutinemessig månedsrapporter som gir en kort oppsummering av luftkvalitet i byen for den aktuelle måneden. De er sortert på tema slik at det skal være enkelt å finne frem til rapporter som er relevante for deg.
2013
Midlertidig trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensing i Oslo – Forbud mot dieselbiler Rambøll har kartlagt i denne rapporten de trafikale konsekvenser av å forby bruk av dieselbiler i Oslo som midlertidige trafikkregulerende tiltak på dager med høy luftforurensing. Forbudet gjelder gjennomkjøring av tunge kjøretøyer og bruk av diesel personbiler. Det er også drøftet hvilken tilrettelegging som må til for at det skal kunne la seg gjennomføre.
Last ned rapport
2012
Forslag til videre arbeid med lavutslippssoner basert på rapport fra TØI om lavutslippssoner Forslag til utforming av lavutslippssone og andre virkemidler for å redusere NO2-utslippet. TØI-rapporten skisser ulike løsninger som vil redusere NO2-utslippet, samt utslippsfaktorer for ulike kjøretøy som kjører i by mht NO2, PM og CO2.
Last ned brev
Last ned forslag til lovhjemmel i vegtrafikkloven
Last ned TØI-rapport om lavutslippssoner
Rapport miljøfartsgrense Vegslitasje og oppvirvling av veistøv er en av de største kildene til svevestøv (PM10) i norske byer. Miljøfartsgrense ble innført som et prøveprosjekt på rv. 4 fra 2004. Gode effekter fra prosjektet medførte at miljøfartsgrense også ble innført på Ring 3 (2006) og E18 (2007). Miljøfartsgrense innebærer at skiltet fart reduseres fra 80 km/t til 60 km/t i piggdekksesongen for å redusere støvproduksjon og oppvirvling. Denne rapporten oppsummerer miljøfartsgrensen i Oslo i perioden 2004- 2011.
Last ned rapporten
Innlegg om fartsgrense for bedre luft Direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Ellen Hambro), Vegdirektøren (Terje Moe Gustavsen) og Direktør for Folkehelseinstituttet (Camilla Stoltenberg) har skrevet dette innlegget om miljøfartsgrense i Aftenposten.
Last ned innlegg
2011
Rapport fra TØI om utslipp av NO2 fra kjøretøy Rapporten dokumenterer utslippsfaktorer fra ulike kjøretøy og årsakene til at dieselbiler slipper ut så mye NO2.
Last ned TØI-rapport om NO2-utslipp
NO2-beregninger for 2010 og 2025 i Oslo og Bærum Bidrag fra dieselbiler og mulige tiltak.
Rapport fra Norsk Regnesentral om effekt av å stevdempe med magnesiumklorid mm Rapporten dokumenterer hvor mye PM10, PM10-2,5 (grovt svevestøv) og NO2 reduseres som følge av å vanne vegen med en saltløsning av magnesiumklorid. Det er nesten bare grovt svevestøv som dempes.
Forslag til lavutslippssone etter høringsprosess Forslag til lavutslippssone har vært ute på offentlig høring. Med bakgrunn i en rapport fra TØI om å avgiftslegge bruk av kjøretøy med høyt utslipp i en sone og høringen har Statens vegvesen laget et endelig forslag til lavutslippssone.
Last ned Innføring av lavutslippssoner - oversendelsesbrev
Last ned Innføring av lavutslippssoner - vedlegg 1-4
Last ned TØI-rapport om Miljøavgifter i lavutslippssoner
Trafikale tiltak for lokal luftkvalitet og klima Denne rapporten presenterer de viktigste trafikale tiltakene rettet mot lokal luftkvalitet og bieffektene av disse på klima, og motsatt de viktigste tiltakene for reduert klimagassutslipp og bieffektene av disse på lokal luftkvalitet. FEHRL-rapport.
Hvordan redusere CO2-utslipp fra tjenestekjøring i Trondheim kommune med 40%? Et tverretatlig prosjekt har synliggjort hordan kommunen kan redusere klimagassutslipp fra egen kjøring betydelig, og med moderate investeringer. Rapporten inkluderer i alt 16 tiltak, som også omfatter tiltak for å redusere partikkel- og NOx-utslipp fra tjenestekjøringen.
Vegstøv i Trondheim - En analyse av mineralinnholdet i svevestøvet Rapporten oppsummerer resultater fra mineralanalyser av nedfallsstøv og asfaltkjerne for to ulike asfaltresepter. I arbeidet ligger betydelig metodeutvikling for hvordan en samler inn materiale for og analyserer data for slike undersøkelser.
Redusert luftforurensning og økt varmeeffekt - etterbrennersystem for eldre vedovner Etterbrennersystemet er en enkel installasjon for eldre vedovner som bidrar til å redusere utslipp av partikler og øke energiutbyttet. Dette faktaarket beskriver systemets virkemåte og funksjon.
Utslippsmålinger og tilbakemeldinger fra prosjektdeltakere - forsøk med etterbrenner for eldre ildsteder Trondheim kommune har i samarbeid med Trondheim kommunale feiervesen, NTNU og Ecoxy Afterburner AS (patenteier for etterbrennersystemet) prøvd ut et etterbrennersystem som kan bidra til å redusere partikkelutslipp fra eldre vedovner (100 installasjoner vinteren 2005/2006). Dette faktaarket beskriver resultater fra utslippsmålinger m.h.p. partikler og tilbakemeldinger fra prosjektdeltakerne når det gjelder evt. endringer i virkemåte, sotproduksjon m.m. i ovnen med etterbrenner installert.
Etterbrenner for å redusere svevestøvutslepp i eldre vedomnar - pilotprosjekt i Trondheim, 2005 - 2006 I fyringssesongen 2005/2006 vart det gjennomført ei større utprøving av eit etterbrennarsystem for eldre vedomnar (frå før 1998). Etterbrennarsystemet fører til at omnen slepp ut langt mindre svevestøvpartiklar. Ei omfattande installering av etterbrennarar i vedomnar i Trondheim kan difor vere eit høveleg tiltak i Trondheim kommunes satsing på å redusere svevestøvproblema vi opplever vinterstid.
Vedlegg: Etterbrenner for å redusere svevestøvutslepp i eldre vedomnar - pilotprosjekt 2005 - 2006 1. Informasjonsbrosjyre 2. Spørreskjema til deltakerne 3. Invitasjonsbrev + avisannonse 4. Ovnstyper og installasjonstider
Bruk av magnesiumklorid: Effekt av vasking, feiing og salting i Strømsåstunnelen vinteren 04/05 (Jun 2006) Rapporten presenterer tiltak mot svevestøv i Strømsåstunnelen i Drammen. Magnesiumklorid som støvdemping reduserer støvmengden med 50-60 %, mens vasking eller feiing ikke hadde påviselig effekt. Norsk Regnesentral.
Vegdirektoratets forslag til lavutslippssoner i Oslo, Bergen og Trondheim - Oversendelsesbrev Oversendelsesbrev laget av Vegdirektoratet i forbindelse med Vegdirektoratets forslag til lavutslippssone i Oslo, Bergen og Trondheim, se egen rapport. Vegdirektoratet foreslår for Samferdseldsepartementet at kommunene Oslo, Bergen og Trondheim kan innføre lavutslippssone for å redusere utslipp av luftforurensning fra tunge kjøretøyer i disse byene. Foreslått avgiftsnivå per år er kr 27 000 for lastebiler med Euro-3 og Euro-2 motorer og kr 44 000 for lastebiler med Euro-1 motor. Lastebiler registrert for 1993 altså biler med Euro-0 motor er forslått å ha en avgift kr 80 000 per år.
Vegdirektoratets forslag til lavutslippssone - Notat Notat laget av Vegdirektoratet i forbindelse med Vegdirektoratets forslag til lavutslippssone i Oslo, Bergen og Trondheim.
Vegdirektoratets forslag til lavutslippssone - Rapport Miljøavgifter i lavutslippssone Rapporten Miljøavgifter i lavutslippssoner er laget av TØI. Den redegjør for beregning av avgiftsnivåene og virkningseffekten av disse, samt om de manglende mulighetene for å åpne for ettermontering av renseutstyr som en del av virkemidlene i en lavutslippssone.
Bruk av renhold og støvdemping med magnsiumklorid i Trondheim, 2003-2005 Trondheim bruker rutinemessig renhold/støvdemping som tiltak for å redusere PM10-nivåene på E6 gjennom sentrum (6km, hovedsakelig 4-felts vei) når vegene er bare og tørre og vi har høye PM10-nivåer. Tiltaket gir god effekt på PM10-/PM2,5-nivåene. Metoden er utviklet i Trondheim, og har vakt betydelig internasjonal interesse.
Lavutslippsoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy (Apr 2005) En arbeidsgruppe opprettet av Samferdselsdepartementet har utredet hvorvidt det bør åpnes for at kommunene kan innføre lavutslippssoner for å redusere utslipp av luftforurensning fra tunge kjøretøyer i byene. Det anbefales at det gis en slik åpning i form av en forskrift til vegtrafikkloven.
Miljøfartsgrense rv4 i Oslo Kortversjon Oppsummering av hovedresultatene (luft, støy, trafikk, publikumsrespons).
Miljøfartsgrense i Oslo - Effekt på luftkvaliteten av redusert hastighet på rv 4 Luftkvalitetsresultatene fra miljøfartsgrenseprosjektet. NILU-rapport OR41/2005.
Miljøfartsgrense_spørreundersøkelse del2 Spørreundersøkelse i etterkant av miljløfartsgrense.
Miljøfartsgrense_spørreundersøkelse del1 Spørreundersøkelse i forkant av innføringen av miljøfartsgrense.
Bruk av magnesiumklorid som støvdempende tiltak Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo.
Evaluering av tiltak mot forurensingsepisoder i ulike europeiske land i lys av CAFE EU-rapporten oppsummerer dokumenterte og beregnede effekter av tiltak rettet mot luftforurensing og særlig sett på trengselsavgift i Stockholm og London, lavutslippssone i London, hastighetsreduksjon i Rotterdam og en bukett av adferdstiltak i Strassburg.
Tiltaksutredning mot svevestøv i Tromsø 2005 Tromsø kommune og Statens vegvesen har i samarbeid utarbeidet en tiltaksutredning mot svevestøv i Tromsø. Gjennom denne tiltaksutredningen har man søkt å samle kunnskap om svevestøvproblematikk generelt, og å beskrive forholdene slik de er i Tromsø spesielt.
Redusert utslipp ved bruk av vannemulgert diesel Forsøk med såkalt hvit diesel (8 % vann i dieselen) på en Scania (11 liter) dieselmotor viser 6 % prosent reduksjon i NOx-utslippet og 30 % reduksjon i partikkelutslippet. (Marintek).
Magnesiumklorid salt til vegformål - egenskaper, muligheter og begrensninger Magnesiumklorid er et salt og en naturlig bestanddel i sjøvann. Saltet har i vært brukt i vegvedlikeholdet i lang tid som støvdempingstiltak på grusveger. I Trondheim er magnesiumklorid et fast tiltak mot akutt svevestøv i gater og tunneler. I Oslo testes tilsetting av magnesiumkloridløsning til tørt vegsalt (FS-30). Resultatene har vært svært gode, både med hensyn til tineeffekt, langtidsvirkning og nedsatt saltforbruk. (G C Rieber).
Effekt av salting mot svevestøv på høyhastighetsveger i Oslo Forsøk med å salte med magnesiumklorid på flere av høyhastighetsvegene i Oslo (Ring 3 og E6) gav ingen tydelig effekt på svevestøvkonsentrasjonen. Analysearbeidet er basert på data for vinteren 2001/2002 og 2002/2003. (Norsk Regnesentral).
Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 2003 (SSB) Vedfyring er, sammen med vegtrafikk, den viktigste utslippskilden til svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Likevel er beregninger for denne kilden svært usikre som følge av faktorer som spiller inn ved beregningene. Høsten 2003 gjennomførte SSB en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Trondheim og Bergen. Resultatene fra dette er sammenliknet med tilsvarende undersøkelse i Oslo, sett i sammenheng med andre statistikker, energiregnskapet, beregningene av utslipp til luft, Folke- og boligtellingen og den landsomfattende levekårsundersøkelsen i 2002.
Bruk av magnesiumklorid som akuttiltak for støvdemping på E6 gjennom Trondheim Trondheim kommune gjennomførte vinteren 2003 forsøk med å legge magnesiumkloridløsning på E6 gjennom byen, bl.a. i Elgeseter gate. Tiltaket medførte betydelige reduksjoner i nivåene av svevestøv, PM10 (17% reduksjon i snitt). Effekten av MgCl2-løsning kan trolig forbedres.
Utvikling av luftforurensningen 1991 - 2001 Utslippsreduserende tiltak og PM10 partikkelkonsentrasjoner i Oslo og Drammen (Mar 2002) Statistiske analyser viser at mye av reduksjonen av svevestøv målt i PM10 i Oslo fra 1992 til 2001 skyldes reduksjonen i piggdekkandelen. (NILU-rapport)