Helseeffekter

Benzen

Svoveldioksid (SO₂)

Svevestøv

Ved eksponering av svevestøv kan det forekomme forskjellige negative helseeffekter som øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Svevestøvpartikler kan også være bærere av allergener som påvirker utvikling av allergier.

Særlig utsatte grupper
Svevestøv kan utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser. Reaksjoner som krever innleggelse på sykehus kan forekomme hos mennesker med luftveissykdom eller hjerte-/karsykdommer, eldre og små barn med luftveissykdommer. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall.

Hvordan partiklene påvirker helsen
Partiklenes egenskaper som kjemisk sammensetning, størrelse og overflateareal samt antall partikler, påvirker hvor de avsettes, hvor lenge de forblir kroppen og hvordan de påvirker helsen. Større partikler trenger stort sett inn i luftveiene, mens de minste partiklene kan trenge inn i blodet og dermed overføres til andre organer.

Veistøv
Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og det meste av veistøvet er i størrelsesintervall 2,5–10 µm, dvs PM₁₀. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Forbrenningspartikler
Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er i størrelsesinterval 0,02-0,3 µm, dvs PM_2,5. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Nitrogendioksid (NO₂)

Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO₂) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering.

Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO₂-forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt.

Ozon (O₃)

Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon.

For mennesker med redusert lungefunksjon, kan slike virkninger opptre ved ozonkonsentrasjoner over 160 µg/m³ (mikrogram pr. kubikkmeter), mens normalt friske mennesker først vil oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240 µg/m³.

Ved forhøyede ozonkonsentrasjoner over lang tid, kan bindevevet i lungene forandres. Konsentrasjonene vi opplever i Norge er vanligvis ganske lave og som oftest godt under verdiene som er nevnt over. Lenger sør i Europa kan ozonnivåene bli en del høyere enn her til lands. I Norge er det først og fremst den mest utsatte delen av befolkningen som vil kunne merke helseplager under episoder med høye ozonkonsentrasjoner. Mennesker med normal lungefunksjon vil stort sett ikke merke noen problemer i slike situasjoner, men bør ikke drive hard fysisk aktivitet når ozonkonsentrasjonen er høy.

Karbonmonoksid (CO)