Regelverk

paragraph_60.gif
Svevestøv og NO2 er de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder. I Norge har vi tre ulike styringsmål for lokal luftkvalitet; forurensningsforskriften (kap7), regjeringens nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriterier.

Figuren nedenfor viser forholdet mellom forurensningsforskriften, nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene for svevestøv (PM10). Grenseverdiene i forurensningsforskriften skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet og er juridisk bindende grenseverdier. Nasjonale mål ligger noe lavere enn grenseverdien og er regjeringens fremtidige mål for luftkvalitet. Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet. Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av forurensningsforskriften, kap 7 om lokal luftkvalitet.



Forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet
Lokal luftkvalitet reguleres av forurensningsforskriften kapittel 7. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til utendørs luftkvalitet og å sikre at disse blir overholdt. I tillegg setter forskriften krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

Forskriften er hjemlet i forurensningsloven (Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.6.1981 nr. 6) og bidrar til gjennomføring av EUs direktiver for utendørs luftkvalitet (Directive 2008/50/EC on ambient air quality and cleaner air for Europe og Directive 2004/107/EC relating to arsenic, cadmium, mercury, nickel and polycyclic aromatic hydrocarbons in ambient air) i norsk lovverk.

Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Følgende stoffer reguleres av forskriften:

  • svevestøv mindre enn 10 mikrometer (PM10)
  • svevestøv mindre enn 2,5 mikrometer (PM 2,5)
  • nitrogenoksider (NOx) og nitrogendioksid (NO2)
  • svoveldioksid (SO2)
  • bly (Pb)
  • benzen (C6H6)
  • karbonmonoksid (CO)
  • arsen (As)
  • kadmium (Cd)
  • nikkel (Ni)
  • benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner
  • kvikksølv (Hg)
  • Ozon (O3)

Alle utslippskilder som bidrar til konsentrasjoner av disse stoffene omfattes av forskriften.

Kommunen er forurensningsmyndighet
Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at de ulike bestemmelsene i forskriften følges opp. Kommunene skal blant annet sørge for gjennomføring av målinger/beregninger, rapportering av måledata, utarbeidelse av tiltaksutredninger og at allmenheten er oppdatert om luftkvaliteten i kommunen.

Forurenser skal gjennomføre tiltak
Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet, som for eksempel veier og industribedrifter. Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre tiltak, og skal medvirke til målinger/beregninger og utarbeidelse av tiltaksutredninger. Kostnader forbundet med oppfølging av forskriftens krav skal dekkes av anleggseier.

Nyttige lenker





<< tilbake til forsiden
 
 
Luftforurensing
Her kan du finne informasjon om luftkvalitetet.
Helseeffekter
Forurensning kan skape negative helseeffekter, spesielt hos sårbare grupper.
Tiltak
Her kan du finne informasjon om tiltak for å redusere luftforurensningen.
Meldingstjenester
Motta varsel for luftkvalitet på e-post og SMS.
Historiske data
Grafisk oversikt over data fra norske byer de siste årene